Informasjonsutveksling mellom sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehus ved overføring av eldre pasienter

Sammanfattning: Darlig samhandling og informasjonsutveksling mellom ulike niva i helsetjenesten har i de senere ar vart gjenstand for bekymring verden over. I Norge ble det gjennom samhandlingsreformen for alvor satt fokus pa behovet for styrking av samarbeidet mellom spesialist? og primarhelsetjenesten. Malet med denne avhandlingen var a utvikle kunnskap om sykepleieres informasjonsutveksling knyttet til overforing av eldre pasienter mellom medisinsk sengepost og hjemmesykepleie.Avhandlingen bestar av fire delstudier. I delstudie I ble det gjennomfort fokusgruppeintervju med sykepleiere ved sykehus og hjemmesykepleie i den hensikt a beskrive deres opplevelse av barrierer som pavirker informasjonsutvekslingen. I delstudie II og III ble det gjort en granskning av pasientjournaldata for eldre pasienter innlagt ved medisinsk sengepost. Pasientene var mottakere av hjemmesykepleie for og etter sykehusinnleggelsen. Hensikten med delstudie II var a undersoke forekomst av sykepleierapporter sendt ved overforing, og a identifisere sammenhengen mellom forekomst av sykepleierapporter ogkarakteristika ved pasient og pasientforlop. For delstudie III var hensikten a undersoke innholdet i sykepleierapporter som sendes fra sykehus til hjemmesykepleie ved utskriving, og a identifisere sammenhengen mellom innholdet i sykepleierapportene og karakteristika ved pasient og pasientforlop. Delstudie IV ble gjennomfort som en casestudie knyttet til overforing av ni eldre pasienter. Ved hjelp av observasjon, intervju samt granskning av sykepleiedokumentasjon var hensikten a identifisere og beskrive innholdet i skriftlig og muntlig informasjon som utveksles mellom sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehus i forbindelse med eldre hjemmeboende pasienters sykehusinnleggelse, og a identifisere nar og hvordan denne informasjonen utveksles.I delstudie I ble det funnet en rekke barrierer som pavirker sykepleiernes informasjonsutveksling negativt og kan bidra til at eldre pasienter settes i en sarbar og utsatt situasjon. Barrierene kan beskrives ut fra tre hovedtema med tilhorende undertema. Barrierer assosiert med sykepleier: "mangel pa motivasjon", "mangel pa kontroll", og "mangel pa kunnskap". Barrierer assosiert med mellommenneskelige prosesser: "liten tilgjengelighet", "ulike syn" og "mangel pa tillit". Barrierer assosiert med organisasjonen: "mangel pa ressurser", "uklare ansvarsforhold", "manglende kontinuitet i personalet" og "uhensiktsmessige rutiner og retningslinjer".Resultater fra delstudie II viste at forekomst av sykepleierapport var 1 % (N= 102) ved innleggelse og 69 % ved utskriving. Forekomst av utskrivingsrapport var assosiert med alder, kjonn, type medisinsk avdeling, samt lengde pa sykehusoppholdet. Delstudie III viste at informasjon relatert til fysisk helse forekom hyppigere enn informasjon relatert til psykisk helse. Utskrivingsrapportene (N=70) var strukturert i henhold til VIPS?modellen. Forekomsten av psykisk relaterte VIPS?sokeord var signifikant hoyere for kvinnelige enn for mannlige pasienter, for pasienter i den eldste aldersgruppen enn for pasienter i den yngste aldersgruppen, og for pasienter innlagt ved geriatrisk enhet enn for pasienter innlagt ved generell medisinsk avdeling. Forekomsten av fysisk relaterte sokeord var signifikant hoyere for pasienter innlagt ved generell medisinsk avdeling enn for pasienter innlagt ved geriatrisk enhet. Mens kjonn og type medisinsk avdeling var signifikante prediktorer for psykisk relaterte sokeord i sykepleierapportene, var type medisinsk avdeling en signifikant prediktor for fysisk relaterte sokeord.Resultater fra delstudie IV viste at utveksling av informasjon mellom sykepleierne i hjemmesykepleien og sykehuset i all hovedsak skjer i forbindelse med utskriving. Det ble ikke gitt informasjon fra hjemmesykepleien til sykehuset ved innleggelse for noen av casene. Informasjon i forhold til fysiske forhold dominerte bade den skriftlige og muntlige kommunikasjonen. Opplysninger om pasientens subjektive opplevelse var sjelden gitt, og forekom bare i den muntlige kommunikasjonen. Det ble funnet forskjeller i den muntlige og den skriftlige informasjonen relatert til psykososiale forhold og sammensatt status. Mal, sykepleietiltak og eventuell effekt ble sjelden rapportert.Avhandlingen viser at informasjonsutvekslingen mellom sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehus ved overforing av eldre pasienter er mangelfull bade nar det gjelder forekomst og innhold. Nar det ikke utveksles adekvat informasjon om pasientens helsestatus ved overforing, blir det vanskelig for sykepleier pa neste niva a yte hensiktsmessig omsorg rettet mot pasientens spesifikke behov. Studien avdekket mange barrierer for informasjonsutveksling, og beskrivelsen av disse vil kunne hjelpe bade sykepleiere i praksis og deres ledere til a vare mer oppmerksomme pa de forutsetninger som trengs for a oppna en tilfredsstillende informasjonsutveksling og styrking av kontinuiteten.