"Med rett til å gjete..." : Utfordringer og muligheter i Liehittäjä konsesjonssameby

Sammanfattning: Denne avhandlingen fokuserer på den unike formen for reindrift som vi finner i Kalix og Torne elvedaler i Nord-Sverige – den såkalte konsesjonsreindriften. Konsesjonsreindriften er interessant på flere måter. Den har en interessant historisk utvikling som er forskjellig fra den utviklingen som har vært i Lappmarken. Videre er det en interessant juridisk utvikling som har funnet sted og det tradisjonelle «vérdde-forholdet» har blitt revitalisert og modernisert gjennom sytingsreinsystemet. Det lovmessige utgangspunktet for konsesjonsreindriften er knyttet opp mot den samiske renskötselsrätt gjennom konsesjonsinnehaver mens bruksrettigheter, spesielt til sommerbeite, er knyttet til skötesrenegarna private eiendomsrett. Konsesjonsreindriften må derfor forstås som en kulturbærer og næring som er fundamentert på både en samisk og lokal sedvane samt privat eiendomsrett. Konsesjonen er en tidsbegrenset avtale (1-10 år) mellom den svenske stat, private markeiere og en eller flere samiske konsesjonsinnehavere. Konsesjonsreindriften, slik vi kjenner den i dag, ble første gang lovregulert av svenske myndigheter i 1928 års reindriftslov. Konsesjonsreindriften skiller seg fra den samiske reindriften gjennom sytingsreineiernes aktive deltakelse i samebyen gjennom sin status som renskötende medlem. Avhandlingen tar opp hvordan deler av lokalbefolkningen, gjennom sine sytingsrein, blir en aktiv del av reindriften og hvordan regelverket knyttet til medlemskap i samebyen genererer noen interessante forvaltningsmessige prinsipper for forvaltning av denne næringen,. En slik lokalt forankret forvaltning er med på å dempe klassiske konflikter mellom reindriften på den ene siden og jord- og skogsbruket på den andre siden.